STALL NIDELV
KLASSISK RIDNING OG NATURAL HORSEMANSHIP 

Klæbu - 20 km. sørøst for Trondheim sentrum

 

STARTSIDE  -  NYHETER  -  OPPSTALLING  -  TRENINGSTILBUD  -  OM OSS  -  FILOSOFI  -  ARTIKLER  -  KONTAKT  -  KART  -  LINKER  -  LEILIGHETER


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

ARTIKLER             

6. OM RIDNINGENS GRUNNMUR

 Sits og innvirkning  - Grunnleggende hesteforståelse - Kunnskap  



SITS og INNVIRKNING
I ridning er sitsen en veldig viktig del av grunnmuren. Men man ser stadig vekk
at mange trenere elegant hopper bukk
over denne viktige grunnpilaren i utdanningen
av rytteren. Rytteren får liten, ingen eller feilaktig korreksjon av åpenbare sitsfeil.

 


Hvorfor er det slik?





For lite kompetanse hos mange trenere

Det finnes neppe noe enkelt og kortfattet svar på dette spørsmålet, men at manglende kompetanse hos mange trenere er en del av bildet er ganske åpenbart. I utdanningen av trenere og ridelærere i Norge er det et overraskende lite fokus på betydningen av sits. 
 

Alle trenere har selvsagt lært om den loddrette sitsen, og alle trenere har blitt forklart at dette er viktig. Men noen systematisk opplæring i å lete etter årsakene til rytterens sitsproblemer er mangelvare. Å kunne se symptomene på et sitsproblem er for så vidt viktig nok, men å klare å se hva som egentlig er årsaken til problemet er langt viktigere.

Det er først når man ser årsaken, og skjønner hvordan rytterkroppen henger sammen, at det kan foretas en effektiv korrigering.



For å ta et veldig enkelt eksempel:

Rytteren nikker med hodet i trav. Er det så viktig da? Han sitter jo i en loddtett sits, og rir ellers ganske bra.

Hva innebærer det egentlig at rytteren nikker med hodet? Jo det betyr at det er spenninger/låsninger et annet sted i kroppen, som gjør at bevegelsene fra hesten ikke fanges opp i rytterens kropp. Ett eller annet sted må jo rytteren bevege seg, og når det er låst andre steder tvinger bevegelsen seg frem gjennom nikking med hodet. Ok – so what? Rent bortsett fra at det ikke er så pent å se på, har det egentlig noe å si da?


Jo, det har faktisk veldig mye å si. Resultatet er nemlig at rytteren ikke klarer å innvirke presist med hjelperne. Ikke fordi han nikker med hodet, men fordi det er låsninger i kroppen. Hodenikkingen er bare et symptom - årsaken til problemet ligger et helt annet sted.

Uten presis innvirkning får man heller ikke den ønskede effekt av hjelperne.
Men hvorfor er det da så mange trenere som velger å overse slike feil hos rytteren?

 

Treneren ser helt sikkert at rytteren nikker med hodet. Kanskje prøver vedkommende å korrigere det også. ”Ikke nikk med hodet” ……. Ja du store min, var det enkelt å rette på problemet, så var det vel ingen rytter som fortsatte å nikke med hodet? Men hvis problemet kommer av f.eks låsninger i bekkenet, ja da er det dette man må korrigere - ikke nikkingen med hodet. Nikingen vil opphøre helt av selv den, når man har fått etablert en bedre fjæring i bekkenet. 


 

Problemstillingen er antagelig todelt;


     1. Treneren ser problemet men finner ikke årsaken
         Uten å forstå årsaken vet han heller ikke hvordan han skal korrigere
         problemet.


     2. Treneren forstår ikke rekkevidden av at feilen ikke blir korrigert.

Svært mange av de som jobber som trenere er selv ryttere på et høyt nivå. I utgangspunktet skulle man tro at dette utelukkende var en fordel. Men det at man er superrytter selv, kan faktisk også være en stor ulempe når man skal undervise andre.

Rytterfølelse er helt avgjørende om man skal bli en god rytter. For noen mennesker er dette en medfødt egenskap, men for de aller fleste er rytterfølelse noe man må bruke år på å utvikle. Som rytter er det åpenbart en stor fordel om man er født med en god rytterfølelse. Som trener kan det gjøre jobben mye vanskeligere. Man kjenner ikke igjen de problemene elevene sliter med, og har derfor ikke noe verktøy til å kunne formidle sin egen medfødte følelse for hvordan det skal kjennes.

Det er slett ingen automatikk i at grand prix rytteren er den beste treneren for ryttere på "grasrot planet". Hvis du vil at noen skal lære din førsteklassing å legge sammen 1+1=2, oppsøker du da en barneskolelærer eller en professor? Det er vel ingen som betviler at professoren har størst kunnskap om matematikk, men har han den beste kompetansen til å undervise en 6-åring?

Ulike trenere har ulik kompetanse
Men ikke misforstå: vi mener ikke at alle grand prix ryttere er dårlige lærere for ryttere på et lavere nivå. Men mange er det, og du må tørre å være kritisk til den undervisningen du får - selv om den kommer fra en "professor".

Det er sjelden et spørsmål om hvorvidt den ene treneren er bedre enn den andre. Ulike trenere har ulik kompetanse, og man skal ikke vær redd for å oppsøke hjelp fra ulike hold. Det er viktig at man selv har en oppfatning av hva man trenger hjelp til, og at man ikke legger alt i treneren sine hender.  

Du må vurdere hvem som kan hjelpe deg med hva, og du må selv ta ansvaret for å supplere med annen hjelp når du oppdager problemstillinger hvor din faste trener kommer til kort.  

Hva er nå egentlig en god sits?
Bevegelighet - kroppskontroll - effekt - timing - rytterfølelse 
 
  En god sits er langt mer enn en korrekt oppstilling på hesteryggen. Det hjelper ikke å sitte i en perfekt loddrett sits om man ikke kan å bruke sitsen sin.

Følge bevegelsene
Til å begynne med handler det veldig mye om å kunne slappe av, slik at man kan følge hestens bevegelser uten å forstyrre den. Men så fort dette er etablert, må man faktisk begynne å bruke kroppen sin.

Kroppskontroll
Det er gjennom bevisst bruk av spenning og avspenning at du kan bruke kroppen din som et instrument.

Som rytter må du ha uhyre god kroppskontroll, slik at du kan skape spenninger i en del av kroppen uten at det påvirker andre deler av kroppen.   
Effekt av hjelperne
Det handler også veldig mye om hvilken effekt du faktisk får av hjelperne dine. Å sitte pent og avslappet har liten hensikt, om du ikke gjennom din innvirkning faktisk klarer å kommunisere med hesten din og får den respons du ønsker fra den.

Timing og rytterfølelse
I sammenheng med effekt av hjelperne er timing og rytterfølelse to viktige nøkkelord. Å vite nøyaktig NÅR man skal innvirke, og nøyaktig NÅR man skal gi ettergift. Å kjenne nøyaktig HVILKEN kroppsdel på hesten det er man ønsker å påvirke, og å kjenne HVORDAN man skal bruke sin egen kropp.

Det er på dette punktet veldig mange trenere som selv er veldig flinke til å ri kommer til kort når de skal undervise. De KJENNER nemlig nøyaktig når de skal innvirke. De har en helt genuin rytterfølelse, og det er vel i grunnen derfor de har blitt dyktige ryttere? Men det de ikke vet, er hvordan det kjennes ut når man IKKE har denne rytterfølelsen. Å lære et veldig musikalsk barn å spille et instrument trenger ikke å være så vanskelig. En helt annen sak er det å undervise noen som er totalt umusikalsk. Det krever litt andre innfallsvinkler.

De aller fleste begynner å ri rett og slett fordi de elsker å være sammen med hester. Men en kjærlighet for hester betyr ikke at man nødvendigvis har noe spesielt stort talent for sporten. Men fortvil ikke, det er faktisk håp for oss alle - hvis vi jobber med saken. Rytterfølelse er nemlig veldig trenbart.

Spesielt for den som ikke er født med en god rytterfølelse er det det viktig å velge trener med omhu. Velg noen som klarer å formidle til deg hvordan du skal KJENNE og FØLE hesten, slik at du får mulighet til å innvirke i riktig sekund. Det er først når timingen blir riktig at du kan begynne å danse med hesten.

"The first obligation of the rider is to have perfect balance.
Only then the rider can use his body to help the horse performing during the exercises that he demands"

Julio Borba
 
.



Hvor er dommerne?

Selv på internasjonalt nivå kan man se ryttere med store sitsfeil. Man kan jo bli imponert over hvor godt den stakkars hesten faktisk klarer å bevege seg med sin stive og ufølsomme rytter. Og så kan man jo bare drømme om hvordan hesten kunne ha beveget seg med en mer smidig og følsom rytter, og med bedre timing av hjelperne.

Kanskje burde sitskarakteren ha hatt en enda større koeffisient i dressurprotokollen? Tenk om denne karakteren hadde blitt ganget med 3 eller 4 – da hadde rytterne virkelig blitt tvunget til ta sitsen sin på alvor. 


Bøker om sits, anatomi og bevegelseslære. 
Desverre er det lite god litteratur om sits, anatomi og bevegelseslære som er oversatt til norsk. Sally Swift sin første bok om sentrert ridning er oversatt til norsk. Personlig synes vi den andre boken er bedre, og den får du på svensk.

Men orker du å lese på engelsk finnes det en rekke annerkjente trenere som har skrevet gode bøker, og som har ganske ulike innfallsvinkler til temaet. Her er noen bøker som vi kan anbefale;
     

 
Susanne Von Dietze  Mary Wanless  Sally Swift  Sylvia Loch 
Kan bestilles her  Kan bestilles her   Kan bestilles her   Kan bestilles her  
 



Neste kapittel:
Grunnleggende hesteforståelse


 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
    

  

Copyright © 2007 Stall Nidelv