STALL NIDELV
KLASSISK RIDNING OG NATURAL HORSEMANSHIP 

Klæbu - 20 km. sørøst for Trondheim sentrum

 

STARTSIDE  -  NYHETER  -  OPPSTALLING  -  TRENINGSTILBUD  -  OM OSS  -  FILOSOFI  -  ARTIKLER  -  KONTAKT  -  KART  -  LINKER  -  LEILIGHETER


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

ARTIKLER            

5. MOTSETNINGER?
    Er det motsetninger mellom klassisk dressur og
    moderne konkurransedressur?

 

 

Ridning som konkurransesport – relativt nytt i historisk sammenheng


Mens hestene i tidligere tider i hovedsak hadde sitt virke i landbruket eller i krig, har de etter andre verdenskrig i stor grad blitt brukt til hobby- eller konkurranseridning. Ridning ble olympisk gren i 1912, og i 1921 ble ridesportens internasjonale organisasjon FEI grunnlagt. Det første EM for ponnier ble arrangert så sent som i 1972

 

Ridekunsten som sådan er mye, mye eldre, og de første kjente nedtegnelsene om ridning ble gjort av den greske kavaleriofiseren Xenofon så langt tilbake som i antikken.
 

Den moderne konkurranseridningen utgjør m.a.o. bare en kort liten epoke i ridningens historie. Som ryttere er det viktig at vi også har kjennskap til historien. Den kunnskap om hester og ridning som mennesker har tilegnet seg gjennom mange århundrer, er grunnlaget for den konkurranseridning som vi kjenner i dag.


Xenofon sin ridelære
"Om hestar och ridning"
er den svenske tittelen på Xenofon sin ridelære fra 360 f.Kr.

ISBN/ISSN: 917528006X
 
Den klassiske ridningens historie
Les Inez Ruppel sin gode artikkel
her - den er på norsk.

På Anja Beram sin side finner du også en
sammenfatning av den klassiske ridningen sin utvikling gjennom tidene, med fokus på de mest kjente klassiske trenerne

 

Ulike trenings filosofier
Gjennom de ulike forum på internett diskuteres ulike trenings filosofier til tider ganske heftig. En del konkurranseryttere på sin side fnyser av hobbyrytteren som slett ikke trener "seriøst".

På den andre siden finner man en del såkalte klassiske ryttere som nærmest ser ned på konkurranse-rytteren, og som mener at det å konkurrere knapt nok er stuerent.

Men det trenger da slett ikke å være noen motsetning mellom det å konkurrere og det å være en klassisk rytter. Snarere tvert i mot – det er den klassiske ridning som er selve grunnlaget for dressursporten. 

Men det er heller ingen grunn til å stikke under en stol at dressursporten også har utviklet en del negative sider.

UHELDIGE SIDER VED KONKURRANSERIDNING 

Kortsiktige mål

Det finnes en del ganske åpenbare motsetninger mellom den klassiske måten å trene sin hest på, og mellom noen av de heller kortsiktige trenings metoder man finner eksempler på i konkurransedressuren. Hester må ofte prestere i alt for ung alder, og man ser litt for ofte at kortsiktige mål hindrer at det blir lagt ned nok arbeid i grunnutdanningen av hesten. 

Terping av øvelser

I begrepet konkurranseridning ligger det selvsagt et element av konkurranse - den ene blir målt til å være bedre enn den andre. For å kunne rangere ekvipasjene må det nødvendigvis etableres en del parameter som kan sammenlignes. Dessverre ser en del dressurryttere ut til å glemme at de øvelsene som skal ris på et stevne egentlig bare er midler til å kunne gymnastisere hesten. Øvelser terpes og terpes, og betraktes som et mål i seg selv fordi de skal vises frem på konkurransebanen. 

 

Premiering av gangarter fremfor god ridning

Dressursportens preferanse for de stortgående gangartshestene fører også til at det ved en del tilfeller ikke er den gode ridning som blir premiert på konkurranser. En hest med mer begrenset gang vil, selv om den er i fullkommen balanse og viser et ypperlig program, kunne havne lengre ned på resultatlistene enn en hest med større gangarter - men som er dårlig ridd.

 

Personlig synes vi det er mye vakrere å se en hest med begrenset gang - men som er korrekt klassisk skolert - vise sine ferdigheter, enn å se en hest med fantastiske gangarter som blir ridd i en spent form og uten harmoni med sin rytter. Selv om det – i hvertfall i litt høyere klasser – alt for ofte er sistnevnte som stikker av med den høyeste plasseringen på stevner……


”Oppdrettere leverer stadig bedre og bedre hester,
og hestenes kvalitet må dekke over rytterens mangelfulle evner.”
 

Reiner Klimke

 

Rollkur 
 
 
 
 

Man ser også at noen hester blir trent på en slik måte at det kan være direkte skadelig for dem, bare for at rytteren skal oppnå gode stevneresultater. Rollkur er en treningsmetode som innebærer at hesten under trening rides ekstremt mye bak loddplan.

Dette er en side ved dressursporten som vi ikke kan forstå hvordan kan forenes med klassisk ridning.
 

Flere kjente ryttere, med topp internasjonale plasseringer, benytter seg av rollkur i sin trening. Hvis stevneresultater alene skal avgjøre om hvorvidt dette er en god treningsmetode eller ikke, ja så er den faktisk strålende. At en rekke ryttere som  benytter metoden faktisk oppnår veldig gode resultater er det nemlig ingen grunn til å diskutere. Det holder å lese resultatlistene.
.

Men om det en hestevennlig metode
basert på samarbeid, tillit og respekt
– se det er en helt annen sak.



Vi kan se ikke at gode resultater alene kan forsvare bruken av rollkur all den tid det er en metode som både;
  • kan være direkte skadelig for hesten. 
  • innebærer en ekstrem underkastelse fra hesten sin side.
Hvorfor skadelig? 

Rollkur fører til at nakkebåndet tøyes veldig, og når det overstrekkes vil det ikke fungere slik det skal.

Rollkur fører også til at nakkevirvlene presses meget hardt sammen. Dette kan på sikt føre til forkalkninger i nakkeleddene.

 
Hvorfor underkastende?
 

En hest viser sin underlegenhet ovenfor en annen hest ved å senke hodet. Jo lavere hodet holdes jo mer underlegen er hesten. Dette virker også den andre veien; når du senker hestens hode vil den føle seg underlegen. I situasjoner hvor hesten fullstendig tar overhånd, kan det å ri hesten dyp og bak loddplan være en måte for rytteren å få kontroll på situasjonen igjen, noe som i seg selv er nyttig. Men overdriver man dette, er det også en måte å undertrykke hesten på.

  Illustrasjonene viser hvordan hestens synsfelt endres avhengig av hodets plassering. For å se ting langt frem er hesten avhengig av å kunne løfte hodet. Når den går med hodet bak loddplan har den ingen mulighet til å følge med på hva som foregår rundt seg.
Illustrasjoner fra Sustainable Dressage   
 


Ønsker man å bygge et partnerskap med sin hest
basert på gjensidig tillit og respekt,
er neppe total underkastelse veien å gå.
.


Learned Helplessness

"The “Rollkur” enables the rider to have maximum control; the horse

learns that it has no chance to resist or to escape, its field of vision is

limited, it cannot use its neck to balance."


DR.ULRIKE THIEL

Hele artikkelen om "learned helplessness" ligger her



Lær mer om rollkur
Her er en
video av Anky Van Grunsven, en av de mer kjente representantene for denne treningsmetoden. At hun har oppnådd fantastiske resultater er det ingen grunn til å diskutere - det man kan diskutere er om man synes det er etisk riktig å ri på denne måten. Ta også en titt på disse bildene – de taler vel egentlig for seg selv.

Anbefales
!!!

Sustainable Dressage er en meget god og informativ hjemmeside om klassisk ridning, og som også gjennomgår hva som ligger i begrepet rollkur. Den er oversiktelig, har gode illustrasjoner, og presenterer ganske komplisert fagstoff på en veldig grei måte.
 


 
Illustrasjon fra Gerd Heuschmann

En liten digresjon:

Vær klar over at å dra hesten sammen med hjelpetøyler kan være like skadelig for spranghesten, som rollkur kan være for dressurhesten. Like skadelig kan også den bøying og tøyning man ser utført på en del westernhester være.

Om man har på seg westernhatt eller dressurhatt spiller ingen rolle – hyperflexion av nakken har samme effekt på alle hester.
 

 


Bruk og kast mentalitet

I enkelte miljøer har det også vokst frem en ”bruk og kast” mentalitet. En del trenere er samtidig profesjonelle hesteselgere. Av og til kan man mistenke noen av dem for å være mer opptatt av profitt ved at rytteren kjøper ny hest, enn de er av å hjelpe til med å løse de problemene som finnes hos den hesten rytteren allerede har.

 

At man raskere oppnår gode plasseringer om man kjøper en ny, dyrere og bedre hest er vel hevet over enhver tvil. Om man på sikt blir en bedre rytter er en helt annen sak. At den som liker å konkurrere kjøper seg en bedre hest som kan gi bedre stevneresultater er jo flott, men ikke hvis man fortsetter å ri med de samme rytterfeil og ikke tar tak i de problemene som faktisk må løses om man skal kunne forbedre sin ridning.  

 

Vi synes det er trist når unge ryttere forledes til å tro at de har blitt bedre ryttere bare fordi den nye hesten på kort sikt kan skaffe dem bedre plasseringer. Plasseringer alene er ikke noe bra parameter om man skal vurdere rytterens dyktighet.

 


KLASSISK DRESSUR
 

Konkurransereglementet i seg selv er bygget opp med utgangspunkt i klassisk dressur, og det er ingen motsetning mellom klassisk dressur og den dressur man ønsker å se på konkurransebanen. Det er når det kommer til hvordan en del ryttere praktiserer sin ridning at det kan komme til motsetninger.


Inez Ruppel sier det slik:

”Man kan godt legge en westernsal på en liten rufsete Nordlandshest, knyte sammen et hodelag av skolisser, sette seg på hesten i en gammel rosa joggebukse og ri veldig klassisk i skogen.


Man kan også sette seg i konkurranseklær på en sportshest og ri veldig klassisk i en dressur- eller sprang- eller feltrittskonkurranse.

 

Det avgjørende om det hele er "Klassisk", er at hesten er egnet og utdannet tilstrekkelig for jobben det gjelder, så at han gjør jobben med glede og uten å ta skade av det” 

 

Det er dessverre ikke slik at alle hester man ser på stevneplassen er tilstrekkelig utdannet til den jobben de blir bedt om å gjøre. Det er heller ikke alle hester som gjør jobben sin med glede, og som som blir ridd i en slik form at de ikke tar skade av å bli ridd.

Vårt ønske er at flere ryttere – både de som konkurrerer og de som ikke gjør det - skal forsøke å trene sine hester etter de klassiske idealer. Hestesporten har mange dyktige klassiske ryttere, men målet må være at alle trener sine hester på en slik måte, – med fokus på sunnhet, harmoni, letthet og samarbeid. At alle trener sine hester uten å ty til snarveier og lettvinte løsninger, slik at man kan unngå belastningsskader og forkortet levetid for hestene.


En klassisk rytter kan godt konkurrere.
 
Men alle konkurranseryttere er
ikke klassiske ryttere
 
.

 
 
"All dressur er klassisk" er en uttalelse vi har hørt dressurtrenere komme med. Vel - det er vi rett og slett ikke enige i. Den burde være det ja, men slik er det desverre ikke. Men kanskje all dressur kan bli klassisk? 

Det aller første skrittet på veien er antagelig at man blir bevisst på nettopp dette; nemlig at all dressur slett ikke er klassisk. Så må man prøve å utforske hva som faktisk ligger i begrepet klassisk dressur. Gjennom å lese artikler, bøker, følge med på forum og å diskutere med sine ryttervenner kommer refleksjonene, tvilen, undringen og kunnskapen.


Vi tror at kunnskap og meningsutvekslinger er veien å gå for
at flere ryttere etterhvert skal våge å sette spørsmålstegn både ved egen ridning, og ved en del av den ridning man ser på ulike stevneplasser.

Internett er et fantastisk medium i så måte, og ikke mist finner du mange synspunkter på klassisk dressur kontra konkurransedressur. Her er et par av innleggene i debatten. Thomas Ritter og Anja Beran er begge annerkjente trenere med stor faglig tyngde som er vel verdt å lytte til.

 

Classical
vs. Competetive
 
What
is
the difference?
 

Se også dette intervjuet med Dr.Thomas Ritter fra video-magasinet Dressage Monthly. 

"Any deviation from the classical ideals, or the classical principals, means either the horse will not reach his athletical potential, or you may not be able to make the horse obedient, rideable and reliable, or the horse breaks down. Those are the prizes you have to pay if you leave the classical path" 


 
ikke

 

Classical?
Baroque?
Iberian?
Circus?


Or what?
 

Til slutt må du lese denne artikkelen av Anja Beran, som gir en reflektert diskusjon omkring temaet klassisk ridning kontra moderne konkurransedressur.  

"Thoughts about dressage and reflections on classical horsemanship" av
Anja Beran 

 

Neste artikkel:
Om ridningens grunnmur 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
    

                 
 
1. Hva er egentlig klassisk ridning? 
2. Hva er egentlig Natural Horsemanship?   
3. Om dressur kontra natural horsemanship.
Hvorfor betrakter mange ”naturalister” og dressurryttere seg som motparter?
4. Er det grunnlag for skepsis til natural horsemanship?  
5. Motsetninger?
Er det motsetninger mellom klassisk ridning og moderne konkurransedressur? 
6. Om ridningens grunnmur
  • Sits og innvirkning
  • Grunnleggende hesteforståelse
  • Kunnskap 
  •  
    7. Har du et godt samarbeid med din hest?   
    8. Lange tøyler
    En klassisk treningsmetode som blir stadig mer utbredt i Norge 
    9. Barfot eller med sko - må det være enten eller?  
     
     
      
    T

    Copyright © 2007 Stall Nidelv