STALL NIDELV
KLASSISK RIDNING OG NATURAL HORSEMANSHIP 

Klæbu - 20 km. sørøst for Trondheim sentrum

 

STARTSIDE  -  NYHETER  -  OPPSTALLING  -  TRENINGSTILBUD  -  OM OSS  -  FILOSOFI  -  ARTIKLER  -  KONTAKT  -  KART  -  LINKER  -  LEILIGHETER


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

ARTIKLER             

7.HAR DU ET GODT SAMARBEID MED DIN HEST?

Kommunikasjon
En absolutt forutsetning for å kunne skape et godt samarbeid med hesten er at den faktisk forstår hva du mener.

Og likedan – at du forstår hva hesten mener.


Les hesten din

At du er flink til å lese hesten og til å tolke dens signaler er helt avgjørende. Hesten forteller deg nemlig en rekke ting hele tiden. Det er opp til deg å være oppmerksom slik at du klarer å oppfatte hva det er den uttrykker. Spenner den kjeven? Blinker den med øynene? Slikker den seg om munnen? Hvorfor vifter den med halen?

Personlighet

Det er viktig at du lærer deg å forstå hva slags personlighet hesten din har. Hester er like forskjellige som oss mennesker. Det er veldig nyttig å observere hesten i ”frihet”. Hvordan reagerer den på sine daglige omgivelser? Hvordan reagerer den på endringer i sine omgivelser? Hvordan forholder den seg til andre hester, til andre mennesker osv?

 

Noen hester har lite selvtillit og trenger veldig mye ros for å kunne trives med arbeidet. Andre er helt motsatt, og må jekkes ned noen hakk for å bli en god samarbeidspartner. Å gi masse ros til en dominant og bortskjemt hest når den så vidt gidder å gjøre jobben sin, det skaper neppe gode resultater. Å straffe en engstelig og usikker hest når den mislykkes, det er heller ingen god ide.


 

Forstår hesten hva du mener?

 

???
???
 

Om hesten din protesterer – er du helt sikker på at den egentlig forsto hva du ville? Hvis den ikke forstår deg, så hjelper det heller ikke å øke presset med sjenkel for å få den til å høre. (Om jeg ikke forstår hva noen sier til meg på et fremmed språk, så hjelper det faktisk ikke at de roper enda høyere til meg…..) Hvor ofte hører man ikke treneren rope ”mer sjenkel” når det burde være tydelig at hesten i den aktuelle situasjonen faktisk ikke forsto hva den ble bedt om.

 

 

Del oppgaven

I slike situasjoner bør treneren heller stille og rolig be rytteren ta hesten ned i skritt, og hjelpe vedkommende med å tydeliggjøre sine hjelpere slik at hesten får en mulighet til å forstå oppgaven. Man må prøve å finne årsaken til problemet og å dele opp oppgaven i mindre deler.  

 

 

Ettergift i riktig øyeblikk

Hesten er i utgangpunktet veldig samarbeidsvillig. Når den får en oppgave vil den utforske flere løsninger for å finne ut hva det er rytteren egentlig vil.
Måten du kan forklare den at ”ja, dette var akkurat det jeg ville du skulle gjøre” er å gi ettergift nøyaktig i det øyeblikk den prøver ut den riktige løsningen.

Timing er nøkkelord her – uten ettergift i nøyaktig riktig øyeblikk vil ikke hesten forstå hva det er du vil. Det er gjennom ettergiften hesten lærer - ikke gjennom trykket.
Dette gjelder både ridning og alt annet arbeid du gjør med hesten din.

“It is important to remember, the horse learns from the release,
not from the pressure.

If you don’t release promptly and crisply,
the horse will not know he has done what you have asked.”

Jim Rea 

 

 
 

Naturlig å gå imot trykket

Hester er fra naturen ”mottrykksdyr”, og vil ofte reagere på fysisk press ved å presse imot. Når den er spent eller stresset forsterkes dette. Derfor må man først lære hesten at den skal flytte seg vekk fra der trykket kommer.

 

De fleste har opplevd at hesten presser tilbake når man prøver å få den til å flytte seg. Kanskje må du legge på skikkelig makt før du får en reaksjon. Men husk at hesten faktisk kan kjenne at en liten flue setter seg på den. Den er i stand til å flytte seg unna for et minimum av berøring. (faktisk så kan det være nok å peke….)
Så hvorfor bruke masse krefter?

 

Husk også at jo lettere hesten flytter seg unna press fra bakken,
jo lettere vil den også flytte seg unna fra press fra sjenkel-. tøyle- og vekthjelperne. 

Du får m.a.o en mer ridbar hest om den er lett å flytte fra side til side på stallgangen.
 
 
 
 
 

 
Men at hesten skal vike unna for lett press forutsetter at den forstår oppgaven.

Ved innlæring må du ikke forlange at hesten faktisk skal flytte seg de første gangene.

Det er nok at den forflytter vekten sin en anelse, og at du skjønner at den tenker på å flytte seg.

Det som er avgjørende for at den skal forstå hva du mener er at du løsner og roser i nøyaktig samme øyeblikk som hesten tenker på at den skal flytte seg unna for presset.


Så snart hesten forstår hva du ber om, vil den villig flytte seg unna for et lett press - og det spille ingen rolle om dette presset kommer fra sjenkel, leietau, kroppen din osv - prinsippet er det samme. 

 


Eksempel fra ridning

La oss si at du skal lære hesten din å gå til side for sjenkelen som i en fordelsvending. Du starter med å legge på press med sjenkel på den ene siden. Hesten vet ikke ennå hva det er du vil, og den vil forsøke ulike utveier. Den går kanskje fremover. Stopp den i så fall med tøylen, men oppretthold presset med sjenkelen. Kanskje rygger den. Fortsett uansett å gi et stabilt press med sjenkelen. Så, i samme sekund som den prøver den riktige utveien – nemlig å trå til siden - da må sjenkeltrykket opphøre helt.


Hesten lærer hva som er riktig respons
gjennom at trykket opphører.

 

Løsner du på trykket i samme øyeblikk som den f.eks. beveget seg fremover, ja så er det nettopp det å gå fremover som du lærer den, og ikke det å trå til siden.
 

En veldig vanlig feil mange ryttere gjør er at de endrer innvirkningen sin hvis hesten ikke gir ønsket respons. Det er viktig at man opprettholder trykket og venter til hesten har funnet ut hva det er man ønsker.

Tenk deg at du skal lære et barn å legge sammen 2+2=4. Barnet tenker seg om og foreslår "5?". Da må du gjenta samme oppgave helt til barnet har forstått, og ikke plutselig spørre om hva 3+7 er.
 

En side av gangen

Tilbake til fordelsvendingen: Når hesten har forstått hva du mener, så ros – stå stille – og la den tenke seg om. Gjenta så flere ganger til den samme hånden.

 

Ikke bytt hånd før du er sikker på at hesten forstår oppgaven på den første hånden. Hesten klarer ikke å overføre det den har lært på den ene hånden til den andre hånden, og du må faktisk gjenta hele prosedyren begge veier.



Hesten må m.a.o. lære nøyaktig samme sak to ganger
– både på høyre og på venstre hånd.

 

Hvor mange ganger har du ikke blitt frustrert pga dette? Hesten fungerer kjempefint på den ene hånden. Så bytter du side, og vips så er alt bare tull. Å øke trykket med sjenkel har faktisk ingen hensikt i slike situasjoner. Det eneste du oppnår er at hesten spenner seg.

 

 

ER HESTEN "DUM OG ULYDIG"? ELLER ER DET DU SOM ER EN DÅRLIG LÆRER?

Spenninger
Hester som spenner seg, protesterer og gjør ”rare” ting gjør sjelden dette fordi de synes det er morsomt å krangle med sin rytter. Ofte er det uttrykk for frustrasjon nettopp fordi de rett og slett ikke forstår hva de blir bedt om, eller fordi de rent fysisk ikke er i stand til å utføre oppgaven.

 


"It’s really amazing what a horse will do for you if he understands what you want.

And
it’s also quite amazing what he’ll do to you if he doesn’t."

Bill Dorrance
 



Misforstått harmoni

Husk at hester som ikke svarer frem for sjenkel, de har heller ikke fått en beskjed fra rytteren som de faktisk har forstått. 
 

Trykk med sjenkel skal medføre en umiddelbar respons. Sitter du stadig og gir små trykk uten at du får noen respons fra hesten, har du kun lært den at sjenkeltrykk er noe som kan ignoreres. Rett og slett en super oppskrift for å lage en sjenkeldød, treg og motvillig hest.


Det at du ønsker at hesten din skal gå frem for et lett sjenkeltrykk, betyr ikke at du aldri kan forsterke hjelperen. Tvert i mot. Forventer du respons på små lette hjelpere, må du alltid forlange reaksjon fra hesten - og du må konsekvent korrigere om den ønskede respons uteblir. Men husk at økt trykk forutsetter at det aller først er etablert en god forståelse.

Etter at du har korrigert, enten det er ved et tydeligere sjenkeltrykk, pisk eller ved stemme, må du alltid repetere den lette innvirkningen og sjekke at hestene nå responderer på en lett hjelper. Unnlater du dette, har du kun lært hesten din å svare på den sterke hjelperen....... 
 

Selv om du gjerne vil være høflig mot din hest, må du allikevel være tydelig. En del ryttere vegrer seg for å for å korrigere hestens dårlige respons på hjelperne av redsel for at hesten skal protestere, og at harmonien mellom hest og rytter dermed går tapt. 

Husk at å la hesten jogge rundt på forparten - uten spenst og energi - er slett ikke det samme som harmoni.

Skal hesten bevege seg i harmoni med sin rytter
må den vise letthet og fremadbydning.
 
 


 

Samarbeid

Ridning er en dans med hesten. Skal man kunne danse sammen må man føle hverandre. Man må bevege seg i samme takt, være følsomme for hverandres bevegelser og oppfatte det minste signal fra den andre. Balanse, feeling & timing er nøkkelord uansett hvilken gren du driver med.

 

Å se en hest og rytter som beveger seg sammen i fullkommen harmoni er en nytelse for øyet. Selvsagt må man være god til å ri rent teknisk for å oppnå dette, men uten et godt samarbeid med hesten - hvor du også lytter til hva hesten har å si - blir ridningen aldri mer enn godt håndverk.

Det er først når hest og rytter lytter til hverandre,
føler hverandre og respekterer hverandre,
at ridningen blir en kunst.

Til neste artikkel:
Lange tøyler
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

    

                 
 
1. Hva er egentlig klassisk ridning? 
2. Hva er egentlig Natural Horsemanship?   
3. Om dressur kontra natural horsemanship.
Hvorfor betrakter mange ”naturalister” og dressurryttere seg som motparter?
4. Er det grunnlag for skepsis til natural horsemanship?  
5. Motsetninger?
Er det motsetninger mellom klassisk ridning og moderne konkurransedressur? 
6. Om ridningens grunnmur
  • Sits og innvirkning
  • Grunnleggende hesteforståelse
  • Kunnskap 
  •  
    7. Har du et godt samarbeid med din hest?   
    8. Lange tøyler
    En klassisk treningsmetode som blir stadig mer utbredt i Norge 
    9. Barfot eller med sko - må det være enten eller?  
     
     
      
    .

    Copyright © 2007 Stall Nidelv